KANDYLAND

det er vanskelig å plutselig ha så mange valg. man tror man velger stort når man velger fotball eller dans i andre klasse, man tror man velger stort når man har satt opp en liste med tre videregående skoler når man går i 10ende, man tror man velger stort når man farger håret fra blondt til brunt. jeg forstår nå at jeg er oppe i noen av de vanskeligste valgene i livet, og de omhandler verken hår eller fest. 

Ingenting
Först kom ingenting
Sen kom ingenting
Sen kom ingenting
Men ingenting är

merker at nå til dags irriterer hver minste lille ting meg. jeg har verdens korteste lunte. ting jeg ville sett frem til før, har ingen betydning lenger. jeg er så klar for å flytte ut. vekk fra masete lillesøster og krangling med mams. klar til å få et eget HJEM, mitt hjem, for jeg bestemmer. jeg skal ha på varme hele tiden, ha stearinlys istedenfor taklys og spise usunt hver dag. er det egentlig dette jeg i bunn og grunn gleder meg til? faktisk, gleder meg til. jeg vet ikke. en ting er sikkert, jeg er helt ferdig med redoksreaksjoner og nasjonalisme. klarer ikke fokusere, klarer ikke interessere meg. 

jeg er den snilleste bloggeren. tar meg tid fra nynorsk og norsk skrivedag for å blogge for dere. (unnskyldning for å slippe unna skolearbeid i bare 5 min). klarte endelig å trykke bestill på både fly og hotell til paris i går. så nu gleder både meg og min kjære oss til å tilbringe noen dager i vinterferien i verdens mest romantiske by.